Etter avsluttet årsmøte forflyttet LeVins medlemmer seg fra kjelleren på Backlund Hotel til No 39. Her var det dekket trivelige bord til oss i et eget avskjermet lokale. Det var skjenket 2 røde og 2 hvite viner til hver av oss. Det så riktig så hyggelig ut. Det skulle bli en flott start på det nye vinåret – både vinfaglig, smaksmessig og sosialt!
Avtroppende president introduserte kveldens musikalske innslag: trubadur Magnus Hestegrei. Med hans viser ble det god stemning i lokalet!
Kveldes toastmaster og påtroppende president, introduserte sommelier Erik Strugstad, som skulle geleide oss gjennom festmåltidet. Han presenterte mat og vin, krydret med historier fra vinens verden. («Referatet» er etter dårlige notater fra kvelden, så jeg vet ikke om jeg kan påberope meg at alt er rett gjenfortalt, men det er gjort etter beste evne!)
I løpet av kvelden var Erik bla innom at vinproduksjon er et gammelt håndverk. Det var produksjon så langt tilbake som flere tusen år før Kristus – i Mesopotamia, det ble da dyrket bare en drue i Europa, (her var notatene så dårlig at de ikke var lesbare.)
Han snakket om hvordan vinproduksjon har endret seg fra lagring på eikefat- hvor temperatur overvåking er vanskelig- til lagring på ståltanker hvor man kan ha full kontroll over temperaturen. Innføringen av ståltankene på 1970-tallet ble en revolusjon innen vinproduksjonen.
Garasjevin gjorde sitt inntog på 90-tallet. Hvis jeg oppfattet det riktig, er dette vin fra «små produsenter» av druer fra små teiger m/gamle druestoker, vinifiert med rikelig ekstraksjon og lagret på nye fat. Relativt kostbare viner «med mye av alt». Uansett produksjonsmetode så er det alltid slik at: Dess mindre druer som dyrkes pr. hektar dyrkamark (dess mindre druer pr. stokk), dess mer smak får vi på vinen fordi det er de samme næringsstoffene som er tilgengelig for druestokkene.
Før første rett med tilhørende viner ble presentert, snakket Erik også litt om vekting av mat og vin, for eksempel at man leter etter «lett» vin til «lett» mat. Mat og vin må matche, men det må også være noen kontraster, noe som skiller seg ut slik at man får «renset» munnen – (som aquavit til fet mat). Ofte et sikkerstikk å velge mat og vin fra samme distrikt. (entrecôte – Bordeaux, pasta – Valpolicella, lam – Rioja.)
Det er viktig å prøve minimum to viner til hver rett for å kunne vekte de mot hverandre, dette gjelder generelt når man skal smake på vin. Bruk hele tunga og munnhulen når du skal smake for å få med alle nyansene. Men som sagt mange ganger før – det finnes ingen fasit når det gjelder smaking av vin – ingenting er riktig eller galt!
Servering av mat og vin
Forretten var en nydelig kremet fiskesuppe med laks og ørret. To hvite viner ble prøvd: 1) Breuer Riesling Sauvage og 2) Noble vines 242 Sauvignon Blanc. Vi ble fortalt at vin 1 var laget på druer fra egne og naboens vinmarker. I 2014 var det en kald høst så det ble lang lagring på ståltank og ½ år på fat. Vin 2 er en garasjevin hvor vinstokken var hentet fra Bordeaux. Det er omtrent samme syreinnhold i vinene, men mer sødme i 2. Som så ofte før var det delt mening om hvilken vin som passet best til maten.
Fakta om vinene hentet fra Vinmonopolet:
Breuer Riesling Sauvage 2014, fra Georg Breuer, Rheingau i Tyskland. 100% riesling, tradisjonell vinifikasjon, 4 mnd fatlagring. Passer til fisk, skalldyr, lyst kjøtt, pasta. Kr 145.
Noble vines 242 Sauvignon Blanc 2012, fra Montery, California. 100% Sauvignon Blanc, gjæret på ståltank- ikke fat. Passer til sjømat, fisk, bare til å nyte. Kr 140.
Hovedrett: Hjortebiff med syltet rødløk, kremet sopp og løk, smørstek rosenkål, rødvinssaus og saltbakte småpoteter. Nydelig tilberedt mørt sødmefylt kjøtt og fantastiske smaker i tilbehøret! De to røde vinene vi prøvde her var: 1) Fontanafredda Ebbio Langhe Nebbiolo og 2) Rocca Guicciarda Chianti Classico Riserva. Erik introduserte her også vinene, men her tror jeg at maten var i fokus for min del så notatene mangler helt!
Fakta om vinene hentet fra vinmonopolet:
Fontanafredda Ebbio Langhe Nebbiolo 2013, Barolo, Piemonte. 100% Nebbiolo, gjæret 10 dgr v/30°C, fullstendig malolaktisk gjæring. Passer til småfe, svin, storfe. Kr150.
Rocca Guicciarda Chianti Classico Riserva 2012,Toscana. 94% sangiovese og 6% canadio. Passer til storfe, lam, vilt. Kr 195 – 2011årgang.
Overraskelse – Rheingau Riesling Kabinett 2013
Så kom det en overraskelse fra Erik mens vi ventet på desserten. Det ble en spennende smak på en ganske søt riesling (100% – 43g sukker/l), som bar navnet Lars & Erik «chateu garasj», Rheingau Riesling Kabinett 2013. Produsert av Weing. Johannishof «på oppdrag» fra bla sommelier Erik. Denne er å få kjøpt på bestillingsutvalget på vinmonopolet og de opplyser at den passer til skalldyr, fisk og som aperitiff. Prisen er kr 185.
Da var det dessert: Tress a la Backlund. Vinen til var Finca Antigua Moscatel 2012 fra Malaga i Spania, en frisk lett dessertvin (90 g suker/l). Fant ingen match på denne da jeg søkte vinmonopolet, men passet godt til det søte, friske og syrlige på fatet – det syns i hvert fall jeg at den gjorde.
En kopp kaffe til slutt smakte fortreffelig! Jeg var godt fornøyd med kvelden og gikk hjem god og mett på både mat, vin og faglig påfyll! Kan hende andre har tilføyelser eller rettelser? Kom gjerne med kommentarer.
Så til slutt: hvorfor får noen hodepine av rødvin? – Bortsett fra at det selvsagt har med mengden å gjøre? Erik mente at dette er en allergisk reaksjon på pollen på drueskallet (hvitvin er som kjent produsert uten skall). I dag produseres druer uten pollen. Disse er kunstig laget og er selvsagt «ufruktbare». På vinmonopolet er det en vin som er merket med «lav på garvestoff og histamin»: Falling Feather, 100% Ruby Cabarnet fra California. (De anmeldelsene som jeg fant var ikke veldig positive……..)
Da ønsker jeg alle vinvenner et riktig godt vinår!!!
Siri